Intervju med Patricia Aublet, medgründer av PUR Projet
Marine-økosystemet og korallrevene: å velge en helhetlig tilnærming

Marine-økosystemet og korallrevene: å velge en helhetlig tilnærming

Intervju med Patricia Aublet, medgründer av PUR Projet

Eau Thermale Avène er dedikert til å bruke sin solbeskyttelsesekspertise på huden samtidig som de jobber for å redusere effekten av produktene på økosystemene. For å gå enda lenger og bidra til å gjenopprette det marine miljøet, har Eau Thermale Avène samarbeidet med PUR Projet siden 2016, en spesialist på klimahandling, som jobber på Bali. Patricia Aublet, medgründer av PUR Projet, snakker med oss.

Hva gjør PUR Projet?

Vårt formål er å regenerere økosystemer ved hjelp av lokale aktører og å forene mennesker og natur. For å gjøre dette hjelper vi bedrifter med å utvikle klimaprosjekter i tråd med deres verdikjede. Gitt de sosiale og miljømessige egenskapene til Eau Thermale Avène, var det åpenbart at vi kunne bygge et program sammen.

Formålet med PUR Projet er å regenerere økosystemer og forene mennesker og natur.

Patricia Aublet
Patricia AubletMedgründer av PUR Projet

PUR Projet var tidligere mer spesialisert på skogplanting, hvordan oppsto dette prosjektet for å ivareta marine-økosystemet?

I 2016 var Eau Thermale Avène opptatt av å støtte et prosjekt direkte knyttet til vannelementet. Samtidig kritiserte en vitenskapelig publikasjon av en italiensk forsker virkningen av solfiltre på korallene. Sammen ønsket vi derfor å ta utfordringen: lansere et program for å gjenopprette marine-økosystemet gjennom koraller. En nøkkelaktør innen biologisk mangfold, like avgjørende som trær. Over 3000 fiskearter og nesten 120 millioner innbyggere er avhengige av det. Noen studier viser imidlertid at 3% av korallene dør hvert år, og at med denne hastigheten kan korallrevene forsvinne innen 2100. Eau Thermale Avène jobbet allerede med å minimere virkningen av solfiltrene og formlene på marine økosystemer, dette var en måte å ta det lenger.

Over 3000 fiskearter og nesten 120 millioner innbyggere er avhengige av koraller.

Hvordan jobbet du på stedet for å beskytte korallrevet?

Vi valgte å lansere PUR Corail-programmet i Pejarakan på øya Bali i Indonesia ettersom landsbyen ligger i den gyldne koralltrekanten, en region anerkjent for sin høye konsentrasjon av koraller. Men mellom cyanidfiske og global oppvarming, blekner disse organismene synlig. Vi møtte innbyggerne og organisasjonene på stedet for å bedre forstå problemene deres. Deretter konstruerte vi en streng protokoll: implementering og sammenligning av flere korallpodeteknikker og målinger av deres innvirkning. Som alltid lærte vi opp innbyggerne for å gjøre dem selvstyrende.

AV_SPOR_Pejarakan_Bali_CopyrightPURProjet_07 800x670

Hvilke vanskeligheter møtte du på?

Vi innså raskt at vi kunne plante koraller på nytt, men poding er ikke nok. Hvis man ikke samtidig handler på plastforurensning og jorderosjon fra landavskoging, går det ikke. For å være effektiv var en helhetlig tilnærming nødvendig. I 2018 startet vi derfor et avfallshåndteringsprosjekt og et program for gjenplanting av mangrover på kysten.

Var det noen resultater?

Åtte måneder senere ble 280 familier inkludert i programmet og nesten 10 tonn avfall var allerede høstet og sprøytet inn i resirkuleringskanaler. Vi har gjort de ulike befolkningene oppmerksomme på sortering av søppel, gitt beboerne en gjenvinningsplattform og spesielle søppeldunker. Samtidig begynte vi å plante mangrover for å hindre jorderosjon ved kysten. I løpet av noen få måneder ble nesten 7000 mangrover plantet takket være Eau Thermale Avène.

Bare poding av koraller er ikke nok, for å være effektive, må vi også handle på plastforurensning og bekjempe jorderosjon.

Hvor ser du for deg arbeidet ditt med dette bærekraftige prosjektet kommer til å gå?

Vi vil fortsette å pode koraller ved Pejarakan for å utvide området deres og om mulig spre seg til andre deler av kloden. På land tester vi en ny metode for å plante mangrover. Til syvende og sist virker det mer aktuelt å plante propagulaene direkte (mangrovefrøplanter) tatt fra mangroveskogene i plantasjeområdet, uten forutgående vekst i et drivhus. Når det gjelder avfall, har vi fortsatt arbeid å gjøre med å identifisere de ulike avfallstypene og eksisterende gjenvinningssystemene. Vi tenker også å satse mer på hentinger fra hoteller og restauranter. Og selvfølgelig vil vi fortsette å utvikle kampanjer for å øke bevissthet, informasjon og opplæring blant innbyggerne – nøkkelaspekter ved denne typen prosjekter.

Tilbake til toppen